En fabel med Bestum Stasmusikk - heftig og trådløs

Det var en gang et korps som ville lage film om seg selv og livet i lokalmiljøet der de holdt til - på trikken, på skolen, i menighetshuset, hos Rimi, i veiene, i havene, i veikryssene og alle de andre steden der korps vandrer omkring. En dag ble dette virkelighet for Bestum Stasmusikk. Det var en genial regissør som så noe ingen andre så og som klarte å lage noe ingen andre hadde forstått var en kulturperle av de sjeldne. Her kommer en liten fortelling om filmen og hva det hele har betydd for musikkorpset og lokalmiljøet.

En av Norges minst kjente og uprofilerte filmskapere har med filmen "Levende og tråløs" rettet blikket mot et samfunn helt ute der havgapet møter bakkene ned fra Ullern kirke.

Det var en sen høstdag på Bestum i forbindelse med innspillingen av filmen "Et mørke forbi". Et kjølig nordvestlig vindkast drev snøen horisontalt gjennom rekkehusene. Jeg var på vei til et musikktreff i Sørkedalen, sent på kvelden, langt til skogs. Der skulle jeg få høre Bestum Stasmusikk. Jeg ble fra første øyekast grepet til tårer. Midt inne i skogen sto de der og spilte, i fullt alvor, sterkt og inderlig: Bestumsangen. Det gir et sterkt og gripende inntrykk, der de opptrer med hodelykter langt fra byens hektiske puls. Furete ansikt som har stått mot vindrag på Oslo vest, myknet i møte med musikken og poesien.

De husene de vokste opp i var små og lå tett. De hagestrekningene de har spasert over i søken etter kjærligheten har sjelden vært helt forlatte. Og de har tatt del i rikdommen og fravristet lokalmiljøet noe av dets indre, lukkede sjel.

De har holdt ut gjennom alle reguleringer og veisperringer. I korpset har de beskyttet seg mot hverdagens rutiner og krav, drømt seg bort i takfaste marsjer, og spilt av full menneskelig kraft - Bestumsangen.

Filmskaperen

Dette er en fabel. Om filmen hadde godt besøk? - Spørsmålet er selvfølgelig helt overflødig.

Hovedmenyen


Ansvarlig: Cyberminister Erik Bye .