Ingen ser på dirigenten, ingen følger dirigenten og korpset har sitt naturlige tempo = 114.
- Men så skjer det plutselig:
Stasen følger opptellingne 1-2-3-4 i en forrykende fart. Nesten gjennom
hele "stykket" ble dette tempoet fulgt, med det resultat at In the Mood var ugjenkjennelig. Denne
begivenheten fant sted i Pershallen under Veteranskorpskonserten i '99 - uforglemmelig, antakelig
også for gjestedrigenten Gunnar.
Dette er som et temporitt på sykkel - du trår med fast utveksling valgt før start.
Mange i Stasen opplever
konserter som temporitt, og prøver å ta igjen mannen foran.