Tanker bak munnstykket, spillende korpsmusikk - marsjerenden i høljende regnvær:
Lett regn kan være forfriskende - høljregn er det ikke. Først får du noen vanndråper på notene, det blir litt vanskelig å lese. Deretter får du vanndråper på brillende, samtidig som det renner over notebladet. I mørket, med hodelykt blir det en fantastisk lysspredning som forvandler det svart/hvite til et blendende motlys, der knapt noe kan sees. Nå spilles det mye på autopiloten. Den virker nå og da. Et annet interessant fenomen i pøsregn er at det danner seg enorme vanndanmmer i gatene. Alle korpsmedlemmer i Oslo kjenne gatekvaliteten. Den er ikke å spøke med. Med vann i tillegg burde gummistøvler vært en dal av uniformen - det er det sjelden!
På dette tidspunktet er du gjennomvåt - skriften fra T-skjorta under synes gjennom uniformsjakken.
Til slutt sniker vannet seg inn i noteheftet og selve notearket blir gjennombløtt. Dette gjør ikke så mye der og da, du ser ingen ting uansett. Men dette gir etterarbeide. Notene må tas ut, hvis du får de ut! Tørkes og ordnes. Dette er gamet. Var det noen som sa at korps er kjedelig? Vi sees og høres neste og neste gang.
Ansvarlig redaktør: Erik Bye.