Musikk på eller for hjernen

Nyere forskning har vist at musikk kan ha en betydelig innvirkning på hjernens aktivitet. I følge vitenskapelig litteratur ser det ut til at IQ øker ved å lytte til musikk. Rotter har økt hastigheten når de løper i bur. En gruppe personer har lettere kunnet gjenkjenne figurer, dreid i forhold til hverandre. Andre igjen har fått bedre evne til å se 3D-figurer. Pasienter med Alzheimer har vist mer "normal" oppførsel etter å blitt påvirket av musikk. Dette er selvfølgelig så spennende og til dels revolusjonerende observasjoner at nevrologer og andre prøve å måle musikkens påvirkninger i hjernen. Her er en rekke teknikker tatt i bruk.

Nå skal det sies at det er noe strid om dette. En del av forsøkene er gjentatt av andre, uten at det er har vært mulig å påvise noen IQ-økning eller prestasjonsforbedring. I slike tilfeller er det foreslått at det er prestasjonsforbedringer som følge av at folk blir i "bedre humør" eller i en "løftet stemning" under påvirkning av musikk.

I forsøk på å finner ut mer detaljer om eventuelle parametre som skulle bestemme påvirkningen, er det gjort analyser av den musikken som har vært benyttet til forsøkene. Karakteristisk for den type musikk som har gitt mulige effekter er frekvensen av lydstyrkeforandringer i løpet av 10 sekunders intervaller eller lengre. Minimalistisk musikk ga svært lav score i disse forsøkene, mens musikk med store variasjoner gjentatt regelmessig med 20 til 30 sekunders intervaller antas å gi de sterkeste innvirkninger. Dette pga. at mange hjernefunksjoner, søvnpåsetting og andre "bølgende" funksjoner i hjernen opptrer i cykler på 30 s. Det er Mozart musikk som har blitt benyttet til disse forsøkene. Ved nøyaktige analyser har det også vist seg at Mozart har de sterkeste og mest frekvente lydtopper

Diskusjonen går selvfølgelig høyt omkring disse funn. Noen stiller spørsmål ved hvorfor rotter skulle påvirkes av europeisk musikk (og tilhørende "bølger") når de fra naturens side er utstyrt med mottagere for rottehvin. Ingen vil vel først og fremst assosiere Mozart med rottehvin. Igjen så antar "de troende" at rotten får rikere "omgivelser".

Ytterligere forsøk er utført med en gruppe epileptikere som kom i en komaliknende tilstand pga. sine anfall. Styrken i de elektriske signalene som ble observert i hjernen til disse pasientene ble redusert etter at det ble spilt Mozart-musikk. Ingen vil, i hvert fall ikke med særlig troverdighet, påstå at disse pasientene opplevde noe spesielt underholdene ved musikken. Men nevrologene stoppet ikke med dette.

Nevrobiologer benyttet MRI – magnetisk resonanse imaging – for å mappe de områder i hjernen som ble påvirket av Mozart, 30s popmusikk og også Beethoven (til Elise). All musikk aktiverte auditiv cortex, men i tilfelle Mozart "lyste hele cortex opp". Bare Mozart påvirket de deler av hjernen som styrer finmotorikk og høyere tankevirksomhet ("abstraksjonstomta"). Det siste antas å være delaktig i "romlig eller3D vurdering". Men, MRI kan ikke si noe om hvordan personen reagerer på musikk, bare at det oppstår påvirkninger i hjerneaktiviteten. Dette er korttidsforsøk.

Forsøk over lengre tid med barn (5 år), som har trent på keyboard får effekt på evne til abstraksjon og evnen til mentale forestillinger. Etter to års trening var effekten varig. Dette tyder på at musikk er med på å bygge opp det nevrale nettverk hos barn. Eller også, en barndom rik på musikk har varig positiv innvirkning på ens voksne liv. Særlig i denne sammenheng er det mulig at Mozart har sin styrke.

For de som synes dette blir i lengste laget er jeg nå i ferd med å nærme meg "nye utfordringer og muligheter".

For ca 1 mnd siden (p.r. 20 nov ’99) var det et innslag i fjernsynet om rolig bakgrunnsmusikk til innlæringssituasjonen for barn (i Norge). Der ble det hevdet at det var svært positive erfaringer med kombinasjonen klassisk musikk og læring. I tillegg har jo også professor JR Bjørkvold på Høgskolen i Oslo skrevet bok om Det musiske mennesket. Her tas musikk opp som bl.a. et sosialt fenomen i musikkstudiet.

Og nå er vi kommet frem til rosinen i pølsa, eller Coda, som det heter her i Stasen på Bestum. For det første er det stort uutforsket potensiale i denne sammenheng innenfor området "lettere janitsjarmusikk". I tillegg er det få studier som er gjort på godt voksne personers utvikling som følge av flere års opplevelse og gjennomlevelse av korpsmusikk.

Følgende spørsmål står ubesvart:

Er det ikke slik at finmotorikken i Bestum Stasmusikk er vesentlig forbedret siden 1987?

Er vår oppførsel blitt normalisert med tiden?

Er det ikke slik at vi også i visse situasjoner faktisk går litt fortere under påvirkning av musikk?

Er det ikke slik at vi påvirkes mer av "God Bless the Child" enn av rottehvin?

Det er en kjensgjerning at vi i Stasen har våre helt grensesprengende euphoriske opplevelser i forbindelse med musikk. Noe som styrker påstanden om musikkens innflytelse på det menneskelige sinn – les hjerne – er at også det motsatte finner sted. Vi har også våre helt dramatisk dype og gjennomgripende traumer i tilknytning til musisk utfoldelse. Her er det nok å nevne "In the Mood" i Pershallen 1999, eller morgenkonserten i Gadebusch lørdag 14 juli 1999.

Det kunne vært interessant å ha Stasen tilkoplet et MRI-instrument under avspilling av Florentinermarsj i motvind med flyvenoter!

Hele korpsbevegelsen nyter godt av disse musikkens egenskaper. Riktignok er vi ikke med i de dobbelt blinde forsøkene, men det ville jo vært interessant å studere de såkalte 30s intervallene. Det skulle ikke forundre meg om et stykke eller to har slike tilpassede lystyrkevariasjoner i seg.

Så alle Stasere og andre: Vær på utkikk etter musikk med 30s gjentatte intervaller med tilstrekkelig lydstyrkevariasjon. Da kan Nirvana være nær. Dessuten ønsker vi tilbakemelding om noen skulle ha noe i nærheten av "ut av korpset"-opplevelse eller "inn i hjernen"-opplevelse under musikalsk aktivitet.

For de som er nysgjerrig så er det Mozarts Sonate for to pianoer i D Major som foreløpig har gitt størst effekt.

(Kilde: New Scientist 6. november 1999, s. 35-37).

God musikkfornøyelse.

Erik Bye

Hovedmeny
Denne siden redigeres av Cyberminister Erik Bye.